tirsdag 23. august 2016

Veien mot B1

Kilde: Shutterstock.com

God høst! 

Da er et nytt skoleår i gang og elever strømmer til skolene, voksne, ungdommer og barn. I går fikk jeg en ny klasse som har to mål. Det ene målet er at alle elevene til jul skal være på nivå B1. Det andre målet er at elevene skal kunne ta grunnskoleeksamen våren 2018.  

Det er alltid spennende med skolestart og jeg går det nye skoleåret i møte med sommerfugler akkurat som elevene mine. Frem til jul kommer jeg til å dele noen av oppgavene og strategiene vi jobber med i klassen for å nå disse målene. Dersom du har liknende mål, håper jeg du følger med på bloggen fremover.





torsdag 10. mars 2016

Strategier for å lære: VØL-skjema




Når man skal lære noe, kan det være lurt å ha noen metoder som hjelper oss å lære. Vi kaller disse metodene for læringsstrategier fordi vi bruker disse metodene bevisst for å lære mer og fortere.
En strategi er en metode vi bruker bevisst for å oppnå et mål. Med en læringsstrategi er målet å lære.
En av lærisngstrategiene du kan bruke, er VØL-skjema. Navnet VØL kommer fra den første bokstaven i hver kolonne av skjemaet, Vet - Ønsker å lære - Lært. Man kan arbeide med VØL-skjema med både små og store oppgaver. For å se hvordan man lager et VØL-skjema, kan du se på videoen ovenfor. Nedenfor har jeg forklart prosessen litt mer detaljert.

Arbeid med VØL-skjemaet begynner med å aktivisere bakgrunnskunnskap. Det vil si at du begynner å skrive ned det du allerede vet om temaet. Dette skriver du ned i første kolonne.
For å vise deg hvordan man lager et VØL-skjema, skal jeg lage et skjema om krokodiller. Dette er et helt tilfeldig tema som jeg vet litt om, men hvor jeg fortsatt har mye å lære. Jeg begynner med å skrive inn det jeg vet om krokodiller i V-kolonnen.

Når jeg har skrevet ned det jeg vet om krokodiller, må jeg finne ut hva mer jeg ønsker å vite, det jeg har lyst til å lære. Dette setter jeg inn i den andre kolonnen.

Når de to første kolonnene er fylt ut, begynner vi med arbeidet som vi vanligvis tenker på som læring. Nå er det på tide å finne svaret på de tingene vi ønsket å vite i den andre kolonnen. Svarene jeg finner setter jeg inn i den siste kolonnen.

Da jeg prøvde å finne svar, lærte jeg mer enn de tingene jeg ønsket å vite. Jeg skriver denne informasjonen inn i den tredje kolonnen sammen med svarene på det jeg ønsket å lære. Ved å lage et VØL-skjema har jeg organisert kunnskapen min om krokodiller. Jeg fant ut at jeg visste mer om krokodiller enn jeg trodde. Det var ting jeg ikke visste som jeg ønsket å vite, og jeg lærte mye nytt. Siden jeg har fylt ut dette skjemaet, har jeg nå god oversikt over hva jeg kan om krokodiller. Det vil nå være lettere å huske dette.

tirsdag 8. mars 2016

Smør deg med tålmodighet!

Kilde: Fotolia

Noen uttrykk er bare rare. Jeg tenker ikke så mye på det når jeg bruker dem i hverdagsspråket mitt, men det er alltid morsomt å få et blikk på språket utenfra. Når jeg bruker et uttrykk til en elev, ser jeg av og til at et øyenbryn løfter seg i overraskelse, eller et litt spørrende blikk i noen sekunder. Det får meg til å innse at noen ting vi sier egentlig er ganske merkelige.

I dag spurte en elev meg om prøveresultatene sine. Jeg hadde ikke dem klare, og  ba ham smøre seg med tålmodighet. Jeg forstår godt hvorfor eleven måtte tenke seg om et øyeblikk. Det er lett å forstå at man kan smøre seg med solkrem. Det er jo en krem, men tålmodighet er en egenskap.

Jeg vet ikke hvor uttrykket kommer fra, men et raskt google-søk forteller deg fort at uttrykket brukes mye. Det er rett og slett en annen måte å si "Du må være tålmodig". Så smør deg med tålmodighet, og jeg skal komme tilbake til dette uttrykket om jeg klarer å spore opp hvor uttrykket kommer fra.


torsdag 3. mars 2016

Det høres kaudervelsk ut!

Kilde: Fotolia

Jeg er visst inne i en periode der jeg bruker mange ord og uttrykk. Jeg legger hele tiden merke til uttrykk som faller ut av munnen min og som jeg har lyst til å dele med dere. Noen glemmer jeg, mens andre blir en del av Norsksonen. Ordet som overraskende kom ut av munnen min i dag, var ordet kaudervelsk. Det vet jeg faktisk ikke om jeg har brukt i en sammenheng før. Har du hørt dette uttrykket?

Hva betyr det?

Kaudervelsk beskriver språk som høres ut som et språk, men som ikke gir mening. Tenk deg første gangen du hørte norsk, men ikke forstod hva ordene betydde. Da hørtes norsk kaudervelsk ut for deg. Noen ganger når vi lærer et nytt språk så kan deler eller hele setningen høres kaudervelsk ut. Man forstår ordene, men måten de er satt sammen på gjør at man fortsatt ikke forstår hva den andre personen mener.

Av og til kan kaudervelsk være et språk man bevisst snakker. Kaudervelsk er egentlig ikke et språk, men noen ganger tuller vi og later som om vi kan snakke et annet språk. Da lager vi lyder som vi kjenner fra dette språket, og etterlikner det vi hører når noen snakker språket. På engelsk så betyr uttrykket "gibberish" omtrent det samme som uttrykket "kaudervelsk".

Nedenfor kan du se to klipp av en norsk komiker, Harald Heide Steen jr., som snakker litt med aksent og litt kaudervelsk.

Norsk med russisk aksent og kaudervelsk


Norsk, engelsk og kaudervelsk





onsdag 2. mars 2016

Har du en kjepphest?

Kilde: Fotolia.com

Har du hørt uttrykket "å ha en kjepphest". Det er kanskje ikke et uttrykk vi bruker veldig ofte, men i dag kom det plutselig flyvende ut av min munn. "Jeg har en kjepphest". Jeg ble selv litt overrasket, men tenker at det er et uttrykk det kan være ålreit å kjenne til. Du vil nok ikke møte det veldig ofte, men det er en av detaljene i språket som det kan være morsomt å kunne.

Hva betyr det?


Egentlig er en kjepphest en barneleke. Du har sikkert sett dem. Kanskje hadde du en selv da du var liten, eller du har kjøpt en til barna dine. En kjepphest er et hestehode på en kjepp. Barne leker med den ved å sette kjeppen mellom bena og løpe. Da later de som om de rir på en hest. 


Selv om jeg faktisk har en slik kjepphest hjemme, var det ikke det jeg hadde lyst til å fortelle da jeg sa "Jeg har en kjepphest". Uttrykket har nemlig også en annen betydning. Om du har en kjepphest er det noe du er veldig opptatt av. Det er ofte en ting som andre også synes er viktig, men du synes det er ekstra viktig og ved å bruke dette uttrykket forteller du at dette er noe du virkelig tar på alvor.

Eksempel:

Jeg er veldig opptatt av at barna har god og frisk luft. Du kan si at å å kjempe mot luftforurensning (uren luft) er en kjepphest for meg.

Jeg bruker kanskje dette uttrykket mest for å unnskylde at jeg ikke vil gi slipp på et tema når andre vil bytte samtaleemne.

Eksempel:

Jeg beklager at jeg kommer tilbake til hvor viktig det er med frisk luft, men det er en kjepphest for meg. 

Jeg prøver på denne måten å fortelle at det er mulig at jeg er veldig opptatt av dette temaet. Jeg prøver å si at jeg vet at jeg kanskje kan virke masete, men også at dette er en av de tingene jeg vil mase litt om. Jeg er ikke generelt masete, men dette synes jeg er verdt litt masing.

Har du en kjepphest?

tirsdag 23. februar 2016

Å sette ting på spissen


Har du noen gang hørt at det er nødvendig å sette ting på spissen? Hva vil det egentlig si? Som lærer som skal forklare ting tydelig, hender det at jeg må sette ting ting på spissen. Det betyr at jeg må si ting ekstra tydelig, og kanskje til og med overdrive litt. Når jeg tenker på dette uttrykket ,ser jeg alltid for meg en kniv. Jeg synes den skumleste delen av kniven er spissen. Den oppfatter jeg som skarpest. Den er på en måte ekstra tydelig.

Å sette ting på spissen er et virkemiddel vi ofte bruker når vi ønsker at den vi snakker med skal forstå hvor viktig noe er. Ofte vil du se i aviser og på nyheter at mediene setter ting på spissen for at du skal interessere deg for det de sier.

Eksempel:

Hvis ikke jeg får mat snart, så dør jeg av sult.

Mange av oss har sagt denn setningen uten at der har vært sant. Vi har satt ting på spissen.


tirsdag 21. juli 2015

Og der våknet Norsksonen



God sommer, alle sammen!

Norsksonen gjorde som bjørnen i vinter og gikk i dvale. Det var ikke mangel på interesse som gjorde at det ble en liten pause, men rett og slett at tiden ikke strakk til. Denne sommeren lader Norsksonen opp til en ny høst med tips til deg som ønsker å lære mer norsk. Vi starter for fullt mandag 10. august.
Jeg håper du følger oss utover høsten. Frem til da, fortsatt god sommer og snakk norsk.