Når man
lærer seg et nytt språk er det ofte vanskelig å lære seg nyansene i språket.
Flere ord og uttrykk betyr omtrent det samme, men brukes i forskjellige
sammenhenger. Vi legger ofte ikke merke
til nyansene i språket før vi skal bruke ordene selv. Slik er det ofte med forskjellen mellom fordi og derfor.
Eksempel
1:
Jeg er
sulten fordi jeg ikke har spist.
Jeg har
ikke spist derfor er jeg sulten.
Som du ser
i eksempelet ovenfor, blir både fordi og
derfor brukt til å forklare sammenhengen
mellom årsak, dvs. grunnen til at noe skjer eller er slik det er, og
resultatet. I den første setningen får
vi vi vite at jeg-personen er sulten og deretter årsaken til dette. Fordi binder resultat og årsak sammen. I den
andre setningen får vi vite at jeg-personen ikke har spist og at resultatet av
dette er at jeg-personen er sulten. Her kommer årsaken foran resultatet. Årsak
og resultat er bundet sammen av ordet derfor. Med andre ord velger vi å bruke fordi eller derfor
avhengig av om vi forteller årsaken eller resultatet først.
Eksempel
2:
Resultat +
fordi+ årsak
Årsak +
derfor + resultat
Legg også
merke til ordstillingen i disse to setningen. Se på eksempel 1. Etter fordi kommer et subjekt (jeg). Når vi bruker
derfor følger et verbal (er).
Fordi
og derfor har ulike funksjoner i
setningen. Fordi er en subjunksjon. Det
vil si at den innleder en leddsetning. Subjunksjonen og leddsetningen er sammen
et setningsledd i helsetningen. Dette betyr også at vi kan flytte disse samlet
slik at subjunksjonen (fordi) og leddsetningen (årsaken) kommer først. Når
leddsetningen kommer først er det viktig at du setter komma mellom
leddsetningen og helsetningen.
Eksempel
3:
Fordi jeg
ikke har spist, er jeg sulten.
Legg også
merke til at når subjunksjon og leddsetning plasseres først, begynner
helsetningen med et verbal (er).
Plasseringen av subjekt og leddsetning bestemmer altså om det kommer et
subjekt eller verbal etter leddsetninger som innledes av fordi.
Mens
fordi er en subjunksjon, er
derfor et adverb.
Derfor + resultat kan ikke plasseres i begynnelsen av setningen
fordi den nye setningen mister forklaringen av forbindelsen mellom årsaken og
resultatet. Derfor + resultat er ikke et eget setningsledd som kan flyttes
samlet.